Deutsche Telekom og OpenAI inngikk i desember 2025 et flerårig strategisk samarbeid der OpenAIs modeller skal brukes i kundekontakt, interne arbeidsflyter og nettverksdrift. Første piloter ble lansert i første kvartal 2026, ifølge begge selskaper.

Samarbeidet er ikke en standard leverandøravtale. Deutsche Telekom får tidlig tilgang til OpenAIs modeller i alfa-fase — før offentlig lansering — og de to selskapene skal i fellesskap utvikle AI-produkter for det europeiske markedet, ifølge Deutsche Telekoms pressemelding. Selskapets uttalte mål er å bli et «AI-native» telekomselskap: et selskap der AI er integrert i alle beslutningsprosesser og tjenesteleveranser, ikke kun som et tilleggsverktøy.

200 000 ansatte og autonome nettverk

Internt rulles ChatGPT Enterprise ut til hele organisasjonen. Deutsche Telekom sysselsetter over 200 000 mennesker, og ifølge selskapet hadde over 50 000 av dem status som månedlig aktive brukere av ChatGPT og API-verktøy ved inngangen til 2026, med en oppgitt vekst på 546 prosent i AI-verktøybruk siden januar samme år. Disse tallene er ikke uavhengig verifisert.

Samarbeidet strekker seg inn i selve nettverksdriften. Deutsche Telekom bruker AI til å optimere mobilnettytelse i sanntid — blant annet ved å justere nettverksressurser dynamisk under store arrangementer. Den langsiktige ambisjonen er det selskapet kaller «autonome, selvhelbredende nettverk»: systemer som oppdager feil og iverksetter tiltak uten menneskelig inngripen.

På stemmesiden utforsker selskapet sanntidsoversettelse, intelligent samtalehjelp og automatisk oppsummering direkte i talenettet — ikke som en app, men som en integrert del av nettverksinfrastrukturen. Tjenesten «Magenta AI Call Assistant», utviklet i samarbeid med ElevenLabs og presentert på Mobile World Congress 2026, beskrives som verdenspremiere på en nettverksbasert AI-løsning i taleanrop.

Data lagres i EU

Ifølge Deutsche Telekom skal dedikerte dataklynger plasseres i lokale datasentre i Tyskland, slik at data forblir innenfor EU og GDPR-kravene overholdes. Selskapet har parallelt inngått partnerskap med Nvidia om et industrielt AI-datasenter i München, planlagt operativt fra første kvartal 2026.

Deutsche Telekom opererer med flere AI-leverandører: Microsoft Azure for telekomsky-modernisering, Google Cloud for analyse og nettverksoptimering — inkludert det multiagent-baserte systemet MINDR, bygget med Googles Gemini-modeller — og AWS for 5G-kjerne og kantberegning. OpenAI-avtalen legger seg på toppen av disse eksisterende skyrelasjonene.

EU AI Act: kritisk infrastruktur i gråsone

Samarbeidet aktualiserer et uavklart spørsmål i EU AI Act (forordning EU 2024/1689): når er AI-systemer i telekomnettverk å anse som høyrisiko under Annex III — listen som utløser de strengeste kravene til dokumentasjon, risikovurdering og menneskelig tilsyn?

Annex III klassifiserer som høyrisiko AI-systemer brukt som sikkerhetskomponenter i forvaltning og drift av kritisk digital infrastruktur. Telekommunikasjon er eksplisitt nevnt. EU-kommisjonens utkast til retningslinjer, publisert 19. mai 2026 og ute på høring til 23. juni 2026, presiserer at høyrisiko-klassifisering forutsetter at systemet er ment å beskytte infrastrukturens integritet — ikke at det kun støtter menneskelige operatører i avgrensede prosedyreoppgaver.

Et system som automatisk omfordeler nettverksressurser eller iverksetter feilretting uten menneskelig inngripen, vil etter Kommisjonens veiledning trolig falle innenfor høyrisiko-kategorien. Et system som kun varsler operatører om mulige feil, vil derimot kunne falle utenfor. Grensen er ikke endelig avklart, og den endelige teksten ventes etter at høringen er avsluttet.

Fristen for høyrisiko-AI-systemer i kritisk infrastruktur er foreløpig satt til 2. desember 2027, ifølge Kommisjonens utkast — en utsettelse fra den opprinnelige fristen 2. august 2026. AI-systemer som allerede er i drift før desember 2027, er i utgangspunktet unntatt med mindre de gjennomgår «vesentlige endringer i design».

Norsk ikrafttredelse forsinket

For norske telekomaktører er bildet ytterligere komplisert av at EU AI Act ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Forhandlingene mellom Norge, Island, Liechtenstein og EU om nødvendige tilpasninger tar lengre tid enn ventet, ifølge Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Den opprinnelige ambisjonen om å sende lovproposisjonen til Stortinget rundt påske 2026 er ikke innfridd.

Nkom er utpekt som koordinerende tilsynsmyndighet i Norge og anbefaler at virksomheter begynner å forberede seg uavhengig av eksakt ikrafttredelsesdato. Loven har ekstraterritoriell virkning: den gjelder alle aktører i AI-verdikjeden som tilbyr produkter eller tjenester i EØS-markedet, uavhengig av etableringsland. Det betyr at OpenAI og Deutsche Telekom selv vil være underlagt regelverket for sine europeiske leveranser.

Bøtenivået ved alvorlige brudd er satt til inntil 35 millioner euro eller 7 prosent av global årlig omsetning — det høyeste av de to. For Deutsche Telekom, med en global omsetning på drøyt 100 milliarder euro i 2024, er prosentregelen det dimensjonerende alternativet.

Hva skjer nå

Høringen om Kommisjonens klassifiseringsretningslinjer stenger 23. juni 2026. Retningslinjene er ikke bindende, men vil være det tolkningsgrunnlaget Kommisjonen legger til grunn ved håndheving. I Norge arbeider Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet parallelt med innspillene fra høringen som stengte 30. september 2025, og utarbeider lovproposisjon til Stortinget. Nøyaktig dato for norsk ikrafttredelse er per juli 2026 ikke fastsatt.