Hva kommisjonen fant

EU-kommisjonen åpnet formell granskning av AliExpress i mars 2024, etter mistanke om brudd på DSA knyttet til risikovurdering, innholdsmoderering, reklamegjennomsiktighet og sporbarhet av selgere. Kommisjonen konkluderte med at plattformen ikke oppfylte plikten til å vurdere og begrense systemiske risikoer knyttet til spredning av ulovlige produkter – herunder forfalskninger og varer som ikke oppfyller europeiske sikkerhetskrav.

Vedtaket ble fattet 20. juli 2026. Alibaba Group – morselskapet til AliExpress – rapporterte en samlet omsetning på rundt 148 milliarder dollar i regnskapsåret 2026, ifølge Statista. DSA åpner for bøter på inntil seks prosent av global årsomsetning ved alvorlig brudd.

Fra forpliktelser til bot

Saken har gått i to spor. I juni 2025 aksepterte kommisjonen bindende forpliktelser fra AliExpress om å rydde opp i seks identifiserte problemområder: transparens i annonsering og anbefalingssystemer, klagemekanismer, sporbarhet av selgere og datatilgang for forskere. Brudd på disse forpliktelsene ville i seg selv utgjøre et DSA-brudd.

Det gjenværende bruddet – manglende risikovurdering av ulovlige produkter – lot seg ikke løse med forpliktelser. Foreløpige funn viste at AliExpress undervurderte omfanget av modereringsmanglene sine, ikke håndhevet regelverket overfor selgere som gjentatte ganger la ut ulovlig innhold, og at plattformens proaktive innholdsmoderingssystemer hadde systemiske svakheter som åpnet for manipulasjon fra useriøse selgere.

Parallelt er Temu under granskning for lignende svakheter, mens Meta (Facebook og Instagram) er under formell undersøkelse for plattformers innvirkning på barns sikkerhet. AliExpress-saken er et prejudikat for hvordan kommisjonen vil behandle DSA-brudd som ikke kan løses gjennom forhandlede forpliktelser.

Hva DSA krever av plattformer

DSA – Digital Services Act, forordning (EU) 2022/2065 – gjelder alle tilbydere av formidlingstjenester rettet mot europeiske brukere, uavhengig av etableringsland. Regelverket krever at plattformer etablerer mekanismer for å rapportere ulovlig innhold, handler raskt på slike varsler og gir brukerne klar informasjon om hvorfor de vises bestemte annonser.

For plattformer med mer enn 45 millioner månedlige europeiske brukere – kategorisert som «svært stor nettplattform» (VLOP) – gjelder skjerpede krav: risikovurderinger, uavhengig revisjon, etterlevelsesansvarlig og datatilgang for forskere. AliExpress tilhører denne gruppen. Per mars 2026 hadde kommisjonen utpekt 25 selskaper som VLOP eller VLOSE (svært store søkemotorer), ifølge Nkoms årsrapport.

Norsk status: ennå ikke i kraft

DSA er EØS-relevant, men gjelder ikke automatisk i Norge. Forordningen må vedtas av EØS-komiteen og gjennomføres i norsk lov. Regjeringen sendte et høringsforslag om lov om digitale tjenester på høring 2. juli 2025 med frist 1. oktober 2025. Målet var ikrafttredelse sommeren 2026, men per publiseringsdato er loven ikke vedtatt og ingen tilsynsmyndighet er formelt utpekt.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er foreslått som koordinator for digitale tjenester i Norge, tilsvarende rollen nasjonale DSA-koordinatorer har i EU-land. Nkom opplyser i sin årsrapport for 2026 at implementeringen pågår. Inntil loven trer i kraft, er norske plattformer ikke direkte underlagt DSA-håndhevingen – men globale plattformer rettet mot norske brukere rammes allerede av kommisjonens direkte tilsyn dersom de er utpekt som VLOP.

Kommisjonens linje er nå etablert: risikovurdering av ulovlige produkter er ikke valgfritt, og bindende forpliktelser er ikke alltid tilstrekkelig til å unngå bot. For norske virksomheter som driver nettmarkedsplass, vertstjeneste, appbutikk eller sosiale medier av en viss størrelse, angir AliExpress-saken hva som vil bli krevd når DSA trer i kraft i Norge.

Hva skjer videre

AliExpress har rett til å anke kommisjonens vedtak til EU-domstolen. Kommisjonen vil fortsette å overvåke etterlevelsen av de bindende forpliktelsene fra juni 2025 gjennom en uavhengig Monitoring Trustee. Høringsrunden for norsk DSA-lovgivning er avsluttet; neste formelle steg er Stortingets behandling av lovproposisjonen.