Fire nye fasiliteter i verdikjeden

EU-kommisjonen godkjente 14. juli 2026 at Tyskland kan tildele 659 millioner euro i statsstøtte til fire halvlederfasiliteter som ikke finnes i EU fra før — såkalte «first-of-a-kind»-anlegg. Godkjenningen er hjemlet i European Chips Act, der EUs statsstøtteregler er tilpasset for å tillate nasjonal støtte til chipsproduksjon som styrker Europas forsyningssikkerhet.

Vedtaket er det seneste i en rekke tyske godkjenninger. Kommisjonen ga tidligere i år grønt lys for 288 millioner euro til Carl Zeiss og Zadient Materials Europe — den tolvte og trettende godkjenningen under Chips Act — og 76 millioner euro til QuantumDiamonds i München for avansert halvledertestutstyr.

Kommisjonen har til nå godkjent tretten statsstøttevedtak for «first-of-a-kind»-fasiliteter som til sammen representerer over 32 milliarder euro i offentlige og private investeringer, skriver EU-kommisjonen på sine nettsider.

AI-infrastruktur er motivet

EU-kommisjonen er eksplisitt på at chips er «en forutsetning for Europas ambisjon om å bli et AI-kontinent» og driver neste generasjon teknologi, inkludert AI-applikasjoner og skyinfrastruktur, skriver kommisjonen i sin beskrivelse av Chips Act 2.0. Det globale halvledermarkedet ventes å nå 1.370 milliarder euro innen 2030, der AI-relaterte komponenter driver om lag 70 prosent av veksten, ifølge kommisjonen.

Investeringene i chipsfabrikker er ment å kobles direkte mot EUs planlagte AI-gigafabrikker og datasentre. Den nylig foreslåtte Cloud and AI Development Act — del av EUs teknologisuverenitetspakke fra juni 2026 — har som mål å tredoble EUs datasenterskapasitet i løpet av fem til syv år.

Europa er likevel svakt posisjonert på AI-chips spesifikt: kun noen få oppstartsselskaper designer AI-silisium i Europa, og kontinentet er fortsatt avhengig av avanserte halvledere designet i USA og produsert i Asia, konstaterte en senior kommisjonær overfor EE Times i juni 2026.

Chips Act 2.0 er forslag — ikke vedtatt rett

Kommisjonen la 3. juni 2026 frem Chips Act 2.0 som del av en bredere teknologisuverenitetspakke. Forslaget er til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Dersom det vedtas, vil det legge mer vekt på etterspørselssiden, blant annet gjennom offentlige innkjøp av europeiske AI-chips og koblinger mot datasenterbransjen.

Det opprinnelige Chips Act — forordning (EU) 2023/1781 — har vært i kraft siden 21. september 2023. Kommisjonen skal evaluere regelverket og legge frem rapport for Europaparlamentet og Rådet innen 20. september 2026.

Analytikere ved Bruegel peker på at Chips Act 1.0 har levert under ambisjonene: kun 13,75 milliarder euro i statsstøtte er godkjent, mot målet om å mobilisere 43 milliarder. Intel trakk i 2024 sine planer om en AI-chipfabrikk i Europa, med henvisning til finansielle problemer og manglende etterspørsel.

Norges posisjon: forskning ja, statsstøtte nei

Norge deltar i Chips Joint Undertaking (Chips JU), den operasjonelle armen under Chips Act som finansierer forskning, pilotlinjer og kompetansesentre via Horizon Europe og Digital Europe-programmene. Alle EUs medlemsstater — og Norge — har etablert halvlederkompetansesentre som gir bedrifter, særlig SMB-er og oppstartsselskaper, tilgang til ressurser og infrastruktur, skriver EU-kommisjonen.

Norske virksomheter er også berettiget til midler under Digital Europe-programmet, ettersom ordningen er åpen for aktører etablert i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet — det vil si EU-land, Island, Liechtenstein og Norge — skriver Norton Rose Fulbright i sin analyse av Chips Act.

Statsstøtten er forbeholdt EUs medlemsstater. Det er tyske, franske og andre nasjonale myndigheter som notifiserer og utbetaler støtten til fabrikantene — EU-kommisjonen godkjenner støtten, men det er nasjonal offentlig finansiering som flyter til fabrikkene. Norge kan ikke kanalisere tilsvarende støtte gjennom den samme Chips Act-mekanismen til norske halvlederaktører.

Norges forskningsråd har for 2026 satt av 48 millioner kroner i nasjonal medfinansiering til Chips JU-utlysninger. Kravene inkluderer at minst én norsk bedrift deltar i hvert prosjekt, og nasjonal støtte per prosjekt er mellom 4 og 15 millioner kroner avhengig av utlysningstype. Søknadsfrister for aktuelle utlysninger innen kraftelektronikk og fotonikk er 17. september 2026.

Hva skjer videre

Neste formelle milepæl er kommisjonens evaluering av Chips Act-forordningen, som skal leveres til Europaparlamentet og Rådet innen 20. september 2026. Rapporten vil gi grunnlag for den videre behandlingen av Chips Act 2.0.

Chips JU skal fatte beslutning om tildeling for flere av 2026-utlysningene samlet i desember 2026, ifølge Forskningsrådet. Norske bedrifter som ønsker å delta, må ha nasjonal medfinansiering på plass og overholde nasjonalt støtteregelverk.