To beslutninger, én frist

Beslutningene er resultatet av spesifikasjonsprosesser åpnet 27. januar 2026, med en lovpålagt frist på seks måneder — derav fristen 27. juli 2026.

Den første beslutningen (DMA.100220) gjelder Googles plikt under artikkel 6(7) til å gi tredjeparters AI-utviklere gratis og effektiv tilgang til de maskinvare- og programvarefunksjonene i Android som Google bruker i Gemini. Den andre (DMA.100209) gjelder artikkel 6(11): Google må dele anonymiserte rangerings-, søke-, klikk- og visningsdata fra Google Search med konkurrerende søkemotorer og AI-chatbot-leverandører på FRAND-vilkår.

Gemini som portner

Kjernen i Android-saken er en teknisk asymmetri. Når en bruker laster ned ChatGPT eller Claude på en Android-telefon, får de en app. Gemini er integrert som en operativsystemfunksjon — den kan aktiveres med et langt trykk på av/på-knappen, lese skjerminnhold og utføre oppgaver på tvers av apper. Tredjeparter har ikke tilgang til de samme systemlagene.

Kommisjonens foreløpige funn, sendt Google 27. april 2026, krever at Google gir konkurrerende AI-tjenester tilgang til fire funksjonsområder: aktivering via egendefinerte vekkeord, konteksttilgang til skjerminnhold, mulighet til å utføre handlinger i andre apper, og tilstrekkelig maskinvare- og programvaretilgang til å levere like rask respons som Gemini.

Google kontrollerer rundt 65 prosent av det europeiske markedet for mobiloperativsystemer, ifølge The Next Web.

Søkedata til rivaler — og til chatbot-leverandører

Søkedatadelen er teknisk sett en presisering av en eksisterende DMA-plikt, men med én vesentlig utvidelse: Kommisjonen behandler nå AI-chatboter som utfører informasjonsinnhenting som likestilte tjenester med tradisjonelle søkemotorer under artikkel 6(11). Det betyr at leverandører som OpenAI og Anthropic, i tillegg til søkemotorer som Bing og DuckDuckGo, kan bli berettiget til å motta Googles søkedata.

Google Search kontrollerer rundt 95 prosent av EUs søkemarked, ifølge TechTimes. Kommisjonen har begrunnet datadelingskravet med at rangerings- og klikkdata er den primære innsatsfaktoren for å trene og forbedre søkealgoritmer og AI-hentingssystemer, og at konkurrenter ikke kan generere tilsvarende treningsdata ved å bygge mindre søkeindekser.

Google har, ifølge The Register, hevdet at Kommisjonens krav «langt overskrider DMAens opprinnelige mandat» og at datadelingen vil utsette europeiske brukeres sensitive søk for tredjeparter med utilstrekkelig personvernbeskyttelse. Påstandene er ikke uavhengig verifisert.

Domstolen stengte Googles siste utgang

EUs Underrett fastslo 8. juli 2026 en sekvensregel: utpekte portvoktere kan ikke søke rettslig overprøving av DMA-forpliktelser før Kommisjonen har fattet en konkret håndhevingsbeslutning. Google kan derfor ikke begjære midlertidig forføyning mot noen av de to beslutningene før de trer i kraft. Eventuelle rettslige skritt må tas etter at etterlevelsesplikten har begynt å løpe.

Spesifikasjonsbeslutningene er ikke bruddsfunn og utløser ikke bøter i seg selv. Manglende etterlevelse kan derimot utløse separate bruddsprosesser med et straffetak på inntil 10 prosent av Googles globale årlige omsetning.

Norsk status: DMA er ikke innlemmet i EØS

DMA ble vedtatt i EU i 2022 og er merket som EØS-relevant, men er per i dag ikke innlemmet i EØS-avtalen. Innlemmelse krever Stortingets samtykke, ettersom forordningen nødvendiggjør lovendringer, ifølge NHO og Nkom. Norske virksomheter er derfor ikke direkte rettslig bundet av beslutningene.

Norske medie- og teknologiaktører som bruker Googles plattformer for distribusjon, annonsering eller søketrafikk, vil likevel i praksis påvirkes av endringer Google gjennomfører i EU-markedet — enten fordi Google velger global implementering, eller fordi konkurrenter som får tilgang til søkedata styrker sin posisjon også i EØS. Medietilsynet har påpekt at norske medier i stor grad er avhengige av portvokternes plattformer for å nå digitale kunder.

EU-kommisjonens nestleder Teresa Ribera uttalte i forbindelse med søkedataprosessen at «data er en nøkkelinnsats for nettsøk og for utvikling av nye tjenester, herunder AI», ifølge GRC Report.

Hva skjer nå

Google må etterleve de bindende spesifikasjonene innen 27. juli 2026. Selskapet har varslet at det vil utfordre ugunstige avgjørelser for EUs Underrett i Luxembourg — en prosess som typisk tar flere år. Apple gjennomgikk en tilsvarende DMA-prosess om iOS-interoperabilitet og valgte å åpne for alternativ stemmeassistent under iOS 26.2 fremfor å avvente dom.

Kommisjonen vil parallelt vurdere om sky-tjenester bør dekkes av den samme interoperabilitetsplikten under artikkel 6(7), med avklaring ventet innen november 2026. En separat bruddsprosess om Googles egenfavorisering i søkeresultater — med en potensiell bot i «høy tresifret million-euro-klasse», ifølge Reuters og Handelsblatt — ventes avklart før Kommisjonens sommerpause.